En hanske som kastes må tas imot

Faktisk er det så lenge siden den ble kastet at jeg ikke helt husker hvem som kastet hvilken hanske til hvem...
Det er uansett på sin plass å takke/tukte Frk Eple  for å ha fått meg i gang med bloggingen. Vi får se hvordan det går.. Man har forsøkt før, både med blogg og hjemmeside. Og i riktig gamle dager: dagbok og penn! Felles for de alle er at det ender med tre innlegg på rappen, så tre stille år, så kaaaanskje et nytt innlegg hvor man bedyrer hvor mye flinkere man skal bli til å skrive. Så..... Silence......  ...... .....

Men så har altså Eplet  inspirert meg til atter et forsøk. Selv har hun men brilliant humor, spennende ideer og fantastisk nevenyttighet skaffet seg et navn i Blogglandia. Well done og Kudos!
Til tross for alle de totalt uinteressante og uinspirerende innlegg, artikler og forumdiskusjoner jeg har kastet bort tid på i årevis har jeg satt urimelige krav til meg selv om at blogg, hjemmeside og dagbokskriblerier må komme fra noe viktig man har å si. Og jeg har ikke følt at jeg har hatt noe viktig å si. Dette er det nå slutt på! Denne bloggen skal være totalt blottet for viktighet og uhensiktsmessig seriøsitet. Men mening skal den ha, om ikke annet for meg.
Her skal jeg skryte uhemmet av alt jeg er god på, alt jeg gjerne skulle vært god på men som jeg absolutt ikke kan noe som helst om, og av ting jeg finner på min vei som imponerer meg. Frk Eple  sin blogg er en slik, og dette aller aller første (og muligens siste...) innlegget er i sin helhet dedikert henne.

TTFN!